GRAFISKE TEKNIKKER

Det finnes fem hovedtyper av grafiske teknikker: høytrykk, plantrykk, dyptrykk, sjablong- eller stensiltrykk og gicléetrykk (datastyrt blekkstråletrykk)

1. HØYTRYKK
Dette vil ganske enkelt si at avtrykket tas fra de partier av trykkmatrialet som er høyere (i relieff) enn resten av trykkmaterialet.

Tresnitt
Tresnittet er den grafiske teknikken som først kom i bruk. De første tresnittene ble trykket på pergament. De eldste bevarte, europeiske trykk skriver seg fra ca. 1400-tallet. Tresnittet er den første grafiske teknikk brukt til massekommunikasjon.

Det å lage et tresnitt er både enkelt og billig. Med en kniv eller et annet redskap skaver en ut et parti av treflaten, slik at dette blir liggende lavere enn resten av overflaten. En tar avtrykk av de partier som ikke er bearbeidet og smører på svart trykksverte eller farge på de opphøyde partier.
Når en legger et papir over tresnittet og kjører det gjennom en presse, gir de opphøyde partier et trykk i relieff på papiret.

Det vanlige ved fargetresnitt er å skjære ut en blokk for hver farge, og så trykke dem i tur og orden på det samme papiret.

Linosnitt
Linoleumssnittet tilsvarer det gamle tresnittet både i arbeidsform og i trykketeknikk som kalles høytrykk. Teknikken går ut på å skjære vekk deler av trykkflaten. De ubeskårne delene av trykkplaten avgir et positivt bilde og former trykkflaten. Teknikken er svært arbeidskrevende fordi en fullstendig plate må skjæres ut for hver farge. Kun én plate kan trykkes av gangen. Tilpassingen mellom hver plate må være fullstendig. I regelen benytter kunstneren fra ti til tolv plater til hvert trykk.

2. PLANTRYKK
Dette skjer som navnet sier, i et plan, for eksempel på overflaten av en litografisk sten.

Litografi
Ordet litografi kommer av gresk lithos, som betyr sten. Teknikken bygger på at vann og fett frastøter hverandre. Man bruker en planslipt kalksten. Kunstneren tegner på stenen med en fettholdig tusj og går deretter over den med en blanding av salpetersyre og gummi arabicum. Når man så fukter stenen med en våt svamp, vil den suge til seg vann på alle partier som ikke er beskyttet av fettet i tusjen. Trykkfargen valses på stenen og fester seg bare til de fete områdene, ikke der det er vått. Et papir legges deretter over stenen og føres med stort trykk gjennom en presse.

Det å produsere et litografi, er en komplisert prosess. Kunstneren må tegne motivet speilvendt og lage en sten for hver farge. Lang erfaring, nøye planlegging og kunnskap om hvordan fargene blir når de trykkes oppå hverandre, er helt nødvendig. Nitidig arbeid med fargenyanser må til for å oppnå best mulig resultat.

Håndkolorering
Hvert trykk har fått sitt personlige preg ved individuell håndkolorering.

3. DYPTRYKK
Ved dyptrykk arbeides trykksverten kun ned i fordypningene i trykkmaterialet, oftest en kobber- eller sinkplate og ikke på resten av metallplaten. Alle trykkene er i relieff.
Eksempler på dyptrykk er de ulike former for metalltrykk, som kopperstikk, koldnål og etsninger.

Kobberstikk
Gravstikkelen er et eldgammelt redskap. Den har ikke verken endret form eller bruksmåte siden middelalderen, da gullsmeden brukte den til å gravere ornamenter eller mønstre. I motsetning til koldnålen, som risser linjen inn i metallets overflate, driver gravstikkelen linjen ned i metallet.
Linjen blir en helt annen enn for koldnålen, som er myk og lodden. Kobberstikkelens karakter er renhet eller presisjon, linjen blir dyp og stram. Linjen er så dyp at en kan se den i relieff i papiret når platen er trykket.
Når bildet er ferdig, ploleres platen slik at alle uregelmessigheter fjernes. Trykksverten legges kun i linjene, og platen trykkes med et fuktig papir i en presse slik at papiret "går" ned i linjene. Dette gjør at en kan "føle" stikkeltrykkets linjer.

Koldnål
Koldnålen er spiss og skarp, oftest av stål, og den brukes direkte på metallet. En tegner med nålen i kobberet eller i sinken. Nålen holdes som en blyant og linjene risses ned i metallflaten. De blir ikke svært dype, og nålen vil legge en plogfure av metall langs linjen. Dette kalles graden. Graden er meget aktiv som billedelement og gir koldnålsgrafikken dens spesielle karakter, en myk, lodden og rik tone.
Trykksverten setter seg nemlig like mye i graden som i den grunne linjen. En vil kjenne igjen en koldnålslinje etter håndbevegelsen ved avslutningen av hver linje.
Det brukes et fuktet papir slik at graden og linjene best kan overføres på papiret.

Etsning
Ved etsning blir metallplaten dekket med en form for grunning som beskytter metallet der syren ikke skal bite.

Motivet kan enten males på platen med en flyende grunn eller en risser det i en grunn som dekker platen. Tegningen risses ned i etsegrunnen med et spisst redskap som blottlegger metallet.

Metallplaten dyppes i syre, og syren angriper platen der grunnen er fjernet eller det ikke finnes grunn. Lengden av metallbadet varierer med hvor dype linjer en vil ha.
Trykksverten gnis nå inn i de partier hvor syren har etset i metallet og trykket produseres. Igjen brukes fuktet papir.

Akvatint er en etsningsteknikk en bruker for å oppnå valører. Prinsippet med akvatinten er at små smeltede harpikskorn som ligger tett i tett over platen lar syren slippe til omkring dem. Syren etser rundt dem og i mellomrommene, dermed får trykkfargen noe å sette seg fast i. Jo dypere man har etset rundt hvert enkelt harpikskorn, desto mer trykkfarge kan finne feste. Dermed kan en få hele valørskalaen i alle farger.

4. SJABLONG- eller STENSILTRYKK
Den fjerde av de grafiske hovedteknikker er sjablong, eller stensiltrykket. Her overføres trykksverten til papiret gjennom en sjablong eller en stensil. Det mest kjente eksempel er silketrykket eller serigrafiet.

Silketrykk eller serigrafi
Silketrykk eller seriegrafi er en gammel, anerkjent kunsthåndverksteknikk. Fargene trykkes direkte på papir gjennom en sterk og elastisk duk. Duken av silke eller kunststoff strammes fast rundt en ramme. For hver farge lages en folie. Fargene blir trykket hver for seg, og det kreves et trenet øye for å se hvordan valørene blir der to eller flere farger trykkes over hverandre.

I tillegg til disse fire hovedgrupper av grafiske teknikker, finnes det et utall av kombinasjonsmuligheter.

5. GICLÉETRYKK. (datastyrt blekkstråletrykk)
Nyere multimediateknikk fra 1985. Gicléeskriveren er en digital skriver som bruker kontinuerlig ”blekk stråle” teknologi hvor gjennom mikroskopiske små dråper av blekk overføres med en fantastisk presisjon til en overflate. Bildet består av pixels eller punkter som er formet av disse små dråpene i kombinasjon av de fire fargene (mørke blått, magenta, gult eller sort). Data fra datamaskinen instruerer skriveren om hvor mange dråper av hver farge som skal avsettes innen hvert punkt. Punktene er så små (hver dråpe kan kun sees under et mikroskop) og så presise at i stedet for å se punkter vil det menneskelige øye kun se en granulær fargetoning. Blekkskriveren arbeider fra venstre til høyre langs en stålstang mens en trommel med fint kunstpapir spinner motsatt vei av blekket med en hastighet av ca. 250 tommer per sekund. Hver blekkdyse (totalt 4, en for hver farge) produserer en million dråper per sekund, noe som er grunnen til den presise kalibrering og mekaniske nøyaktighet som giclée skriveren er i stand til å oppnå.
Giclée kan trykkes på en rekke overflater som gammelt kvalitetspapir, lerret, silke, etc noe som gir det sluttlige inntrykk og følelsen av et originalt kunsttrykk.